Gode historier

26.02.11

The happy puppy

Arkivert i: Glede — Odd Bjarne Ellefsen @ 01:47
Tags: , ,

I heard a story about a little puppy that noticed that whenever he was happy, his tail wagged, so the thought he had found the secret to happiness.

One day he shared the secret of happiness with an older dog. He said, “I have learned that the best thing for a dog is happiness, and that happiness is in my tail. So I am going to chase my tail; and when I catch it, I shall have happiness!”

The old dog replied, “I too, believe that happiness is a marvelous thing for a dog, and that happiness is in my tail. But I have noticed that when I chase it, my tail keeps running away from me; but when I go about my business, it follows me wherever I go.”

(From Sermon4Kids.com)

25.11.10

Du er noe helt for deg selv!

Arkivert i: Menneskesyn — Odd Bjarne Ellefsen @ 00:16
Tags: ,

Min erfaring er at mange av oss sliter oss ut på å sammenligne oss med andre. Vi vil bli lagt merke til, og vi ønsker å komme ut av den grå alminnelighet. Det som skjer, er imidlertid at vi blir mer deprimert jo mer vi sammenligner oss med andre. Vi blir rett og slett kjedelige ved å etterligne hverandre.

Dårlige kopier er alltid mindre interessante enn ekte originaler.

Derfor er det mening i å låne øre til det kristne synet på mennesket. Der dreier det seg nemlig ikke om å være liten eller stor, men om å være den vi er skapt til å være. Du er noe helt for deg selv!

En jødisk historie hentet fra en av Martin Bubers samlinger setter dette poenget i relieff:

Da Zusuya lå på sitt dødsleie, kalte han familien til seg for å si farvel og gi dem sin velsignelse. “Når jeg går over grensen og skal møte Herren,” lød hans avskjedsord, “vil Han ikke spørre meg hvorfor jeg ikke var Moses eller Abraham eller en av profetene.

Han vil spørre meg: Hvorfor var du ikke Zusuya?”

Fra boken “Tro, håp og kjærlighet” av Per Arne Dahl, s.158-159

13.04.10

For kameratene sine

Arkivert i: Frelse — Odd Bjarne Ellefsen @ 05:39
Tags: , , , , , , ,

Han gav livet sitt for å redde kameratene sine.

Det hendte i Burma under siste verdenskrig i en japansk fangeleir. De britiske fangene ble ført tilbake til leiren etter en lang og hard arbeidsdag på Burma-jernbanen. Som vanlig ble spadene og verktøyet for øvrig talt opp.

Det manglet en spade.

Fangene ble stilt opp og befalt å skaffe til veie den manglende spaden øyeblikkelig. Ingen beveget seg. Offiseren befalte at et maskingevær skulle rettes mot fangene. – Hvis den skyldige ikke står fra, vil dere alle bli skutt, brølte han.

Da, idet han skulle gi ordre om ild, stod en fange fram. Han ble tatt bort og skutt.

Dagen etter, da verktøyet ble tatt fram igjen, viste det seg at ingen spade manglet. En japansk soldat hadde bare ikke talt riktig.

Fra “Miracle on the River Kwai” (G. McDonald)

08.04.10

Holdt troen?

Ronald Fangen. Foto: Wikipedia.

Under krigen satt Ronald Fangen på Grini. Han var en berømt forfatter i Norge i mellomkrigsårene, i dag er han nesten glemt.

Men i fangenskapet så skrev han salmen “Guds menighet er jordens største under!”

Den er skrevet i krigsfangenskap. Og det er er bra, for ellers hadde det vært en uspiselig skrytesalme. Men på grunn av bakgrunnnen, så er salmen flott.

Da Ronald Fangen skulle slippes ut var det en venn av ham som sa: “Han skal da jammen bli møtt på stigtrinnet ut til friheten!”

Så han dro ut på Grini for å ta imot Ronald Fangen. Det var Oslo-biskopen Eivind Berggrav, som selv hadde sittet internert på sin egen hytte ute i Asker i krigens siste måneder.

Det er flere somm har bevitnet den bittelille samtalen som fant sted mellom disse da frihetens time slo.

Berggrav sier som det første: “Holdt troen?” Og så sier Ronald Fangen: “Nei, den holdt ikke, den brast. Men Jesus holdt.”

Det er det innerste, varmeste vitnesbyrd jeg noensinne har hørt om hva evangeliet betyr. Du skjønner, det skal ikke lykkes deg å nå utenfor Guds kjærlighets rekkevidde.

Fra boken “Gledens Gud”, s. 159 (Karsten Isachsen)

26.03.10

Reddet av et kors

Arkivert i: Frelse — Odd Bjarne Ellefsen @ 11:49
Tags: , , ,

En mann som heter Ron, fortalte en gang  hvorfor han roser seg av Kristi Kors. Ron var fallskjermhopper under andre verdenskrig.

På nyttårsaften 1944 var han og bataljonen hans i et kloster i Frankrike, og en av munkene gav ham et metallkrusifiks.

Om morgenen 24. mars 1945 puttet han krusifikset i lommen på battlejakken mens han løp til oppstilling. Den dagen krysset bataljonen Rhinen i fly og fikk ordre om å hoppe. Da han landet, ble fallskjermen hans gjennomboret av kuler, og selv ble han kastet rundt av ildgivningen.

Men han kunne løpe uskadet, og finne ly i en grøft. Han fant kulehull i vindblusen, battledressen og skjorta, men da han to dager senere kledte av seg for å ta et bad ved et militærsykehus, oppdaget han hvorfor han ikke var blitt skadet.

Fast i klærne fant han den kulen som hadde gjennomhullet klærne hans. Han tok også metallkrusifikset opp av lommen. Nå var det brukket i to, og han skjønte at dette korset hadde tatt imot kulen og hindret kroppen hans fra å bli gjennomhullet, som fallskjermen. Det er over førti år siden dette hendte, men Ron takker fremdeles Gud hver dag for et liv som kunne ha endt i 1945.

Fra boken: “Veien mot påske”, s. 65 (Joyce Huggett)

23.03.10

Den første lyspæren

Arkivert i: Tilgivelse — Odd Bjarne Ellefsen @ 05:13
Tags: , , , ,

Sermon4Kids leste jeg en fin liten historie om Thomas Edison.

Han arbeidet på en ny sprø oppfinnelse, som han kalte “lyspære”. Det tok et helt team av menn tjuefire timers arbeid, bare å sette sammen en lyspære. Historien forteller at da Edisons team var ferdig med én lyspære gav han en ung gutt oppgaven å bære lyspæren opp i andre etasje.

Steg for steg bar gutten forsiktig lyspæren oppover, redd for å miste dette dyrebare verket. Du kan sannsynligvis gjette hva som skjedde. Den stakkars gutten mistet pæren på toppen av trappen.

Det tok teamet nye tjuefire timer å lage en ny lyspære. Til slutt, trøtte og klare for en pause, gjorde Edison seg klar for å få den andre lyspæren båret opp i andre etasje.

Han gav jobben til den samme gutten som mistet den første.

Det er sann tilgivelse. Edison gav gutten en ny sjanse!

19.03.10

Når barmhjertighet går for rett

Arkivert i: Tilgivelse — Odd Bjarne Ellefsen @ 02:05
Tags: , ,

“De er ikke engang fornøyd med dødsstraff”, skal en statsadvokat i USA ha sagt ifølge New York Times. Avisen refererte til en typisk kriminalsak hvor ofrene mente at ingen straff var streng nok for gjerningsmannen. Dette ble brukt som en kontrast til en annen rettssak i New York, en rettssak som virkelig var noe helt utenom det vanlige.

Offeret het Victoria Ruvolo, en 44 år gammel tidligere sjef for et inkassofirma. Hun var ikke opptatt av hevn og gjengjeldelse. Hun var mer opptatt av å redde livet til den 19 år gamle Ryan Cassing. Han hadde kastet en frossen kalkun gjennom frontruta på bilen hennes slik at hun krasjet og havnet i koma.

Etter flere operasjoner og sykehusopphold kom rettsaken opp. Ruvolo gikk til påtalemyndighetene og ga seg ikke før hun fikk opplysninger om ham, om livet hans, oppveksten og så videre. Så insisterte hun på å tilby ham redusert straff.

Cushing kunne sone seks måneder i fengsel og bli prøveløslatt i fem år hvis han erkjente seg skyldig i et mindre alvorlig overfall. Hadde han blitt dømt til alvorlig overfall, kunne han fått opp til 25 år i fengsel. Da ville han kommet tilbake til samfunnet som en middelaldrende mann uten fremtidsmuligheter.

Men dette er bare halve historien.

Ifølge New York Times banet Cushing seg forsiktig og prøvende fram til Ruvolo, som satt i rettssalen, og tårefylt hvisket han fram en unnskyldning: “Jeg er så lei for det jeg gjorde mot deg”.

Ruvolo reiste seg og offeret og overfallsmannen omfavnet hverandre gråtende.

Hun strøk ham over hodet og klappet ham på ryggen mens han hulket. Vitner, deriblant Times-reporteren, hørte henne si: “Det er OK. Jeg ønsker bare at du skal gjøre det beste ut av livet ditt”. Ifølge vitner strevde herdede advokater og reportere med å holde tårene tilbake.

Fra boka “Veien til forsoning”, s. 136-137 (Ernst Baasland)

Theme: Rubric. Blogg på WordPress.com.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.